Helse

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som gjør at en av underarmens store nerver (nervus medianus) som fører informasjon til hånden, kommer i klem i karpaltunellen. Karpaltunellen er en smal tunnel i håndleddet som dannes av leddbånd og håndleddets knokler. Avklemming av nerven i denne tunnelen vil føre til verking, nummenhet og prikking og svakhet i hånden og spesielt i tommel-, peke- og langfinger.

Årsak: Karpaltunnelsyndrom oppstår når mellomrommet mellom leddbånd og knokler i karpaltunellen av ulike årsaker blir forminsket. Karpaltunnelsyndrom kan oppstå som følge av skade i håndleddet, ensidige håndbevegelser over tid, samt ved graviditet på grunn av økt væske i kroppen. Medisinske årsaker til karpaltunnelsyndrom kan være artritt (leddgikt), høyt stoffskifte, og diabetes. Forekomsten er hyppigst hos kvinner.

Symptomer: Karpaltunnelsyndrom gir ofte smerte og svakhet i underarm og håndledd. Prikking og nummenhet er vanlig. Mange sammenligner smertene og symptomene med «enkemannstøt» som når man støter albuen mot en kant. Smertelokasjon er som oftest i håndleddet ved tommel-, peke- og langfinger. Dette gjør at du kan ha lett for å miste gjenstander du holder i hånden. Enkle aktiviteter som å drikke kaffe eller lese avisen kan gi smerter og nummenhet. Nattsmerter er vanlig, fører ofte til at en våkner og må riste på hånden for av redusere smertene.

Vurdering: En fysioterapeut vil foreta en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Dette er ofte tilstrekkelig for å sette riktig diagnose.

Behandling: Mange med karpaltunnelsyndrom opplever bedring ved behandling. En fysioterapeut kan undervise deg i mobiliseringsøvelser for muskler og nerver i underarmen. Skinner kan også benyttes for å avlaste hånden om nettene.

Hva kan du gjøre selv?
Øvelser for karpaltunnelsyndrom kan gjøres daglig. Det er spesielt viktig å lære nerveglidingsøvelser korrekt da feil gjennomføring av øvelser kan forverre tilstanden.  Du kan ha nytte av betennelsesdempende medikamenter, eksempelvis Ibuprofen eller Naproxen, spesielt i akuttfasen. Medikamentell behandling gjøres i samråde med fastlege.

Forebygging:

  • Hold deg i form. Aktiviteter som yoga eller svømming gjør godt for hele kroppen.
  • Varier arbeidsstillingen din, unngå ensidige bevegelser.
  • Benytt ergonomiske hjelpemidler/ tiltak som letter belastningen på håndleddet.

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.

Bli medlem hos TRÆ:N!

Bli medlem


© Copyright 2016. Designed & developed by